Kjønnslikestilling i inkluderingens tjeneste?

Abstract

Sammendrag I norsk politikk ble likestillingsintegrering (gender mainstreaming på engelsk) tatt i bruk som strategi utover 2000-tallet. Målet med likestillingsintegrering er å oppnå kjønnsrettferdighet og kjønnslikestilling for alle. Artikkelen spør hvordan dette målet blir politisk operasjonalisert når det gjelder inkludering av innvandrede kvinner og om det nye politikkbegrepet «kjønn+» vil være fruktbart i så måte. Spørsmålene utforskes på politisk praksis når det gjelder «integrering og likestilling» og «integrering, likestilling og lønnsarbeid». Analysen er basert på en gjennomgang av offentlige utredninger, stortingsmeldinger og handlingsplaner. I disse dokumentene blir innvandrede kvinner som ikke er i lønnet arbeid, ansett som et betydelig problem. Gjennomgående blir den manglende deltakelsen forklart med deres «kultur». En effekt av denne representasjonen er at kjønn blir begrepsfestet som en essensialistisk og universell dikotomi som konstituerer kvinner og menn som separate og homogene kategorier. En annen effekt er at kjønnslikestillingspolitikken primært har etnisk norske kvinner som målestokk. Artikkelen konkluderer med at likestillingsintegrering som strategi ikke har lyktes med å etablere en kjønns- og likestillingsforståelse som inkluderer ikke-kulturaliserende flerdimensjonalitet.

Cite this work

No public copy is stored for this record, so only the metadata is cited.

Stored only when both papers are in the corpus — 17 citations exist upstream.

Papers that cite the same references — the relational fallback while embeddings are still backfilling.