Resultatenhetsmodellen i kommunal tjenesteproduksjon : instrument, symbol eller maktmiddel?

Abstract

Temaet for denne avhandlinga er bruk av resultatenheter i kommunal tjenesteproduksjon.\nOrdninga har på kort tid oppnådd betydelig popularitet og er i ferd med å spre seg til\nkommuner over hele landet. Ifølge en NIBR-undersøkelse, basert på Kommunal- og\nregionaldepartementets organisasjonsdatabase, kan så mange som 43% av norske kommuner\nha tatt resultatenhetsmodellen i bruk, i kombinasjon med tonivåorganisering (Stigen og Vabo\n2004). En kartlegging fra oktober 2002 viste at 126 norske kommuner, eller knapt 30%,\nhadde innført eller var i ferd med å innføre resultatenheter. Våren 2000 lå antallet bare på en\ntredjedel av dette (Opedal, Stigen og Laudal 2002). Dette kan i så fall bety at\nresultatenhetsmodellen er i ferd med å bli den dominerende organisasjonsmodellen i norske\nkommuner. Ei slik utvikling innebærer naturlig nok også et voksende behov for kunnskap om\ndenne reformen. Det er derfor både praktisk viktig og teoretisk interessant å studere\nresultatenhetsmodellen nærmere.

Cite this work

No public copy is stored for this record, so only the metadata is cited.

Stored only when both papers are in the corpus — 5 citations exist upstream.

Papers that cite the same references — the relational fallback while embeddings are still backfilling.