No open-access location is known for this record yet.
No open-access location is known for this record yet.
Artikkel trykt i Nordisk kulturpolitisk tidsskrift nr 2/2005: 34-50 Hvorfor er folkedrakt så viktig i Norge og marginalt i nabolandene?Av Margunn Bjørnholt, magister i sosiologi og forsker Norge feirer i 2005 100-årsjubileum for oppløsningen av unionen med Sverige.I tillegg feirer man hvert år den nasjonale selvstendigheten i forhold til Danmark, på grunnlovsdagen den 17.mai.Det kan derfor være interessant å kaste et lite sideblikk på våre to tidligere unionspartnere i forhold til et av de viktigste nasjonale symbolene i Norge; den omfattende bruken av bunad 1 / folkedrakt som privat festplagg.I Norge har en tredjedel av befolkningen (og over 60% av kvinnene) bunad, mot bare 6% av kvinnene i Sverige, ifølge en sammenliknende skandinavisk studie (Aagedal, 2001).Likevel inngår bunad/folkedrakt i repertoaret av nasjonale symboler, i både Norge og Sverige men ikke i Danmark. 2 I Danmark brukes ikke folkedrakter utover folkedansernes rekker.Her skal vi prøve å reflektere litt over hvorfor bruk av bunad er så populært i Norge, men ikke hos våre tidligere unionspartnere og naboland, og spesielt ikke i Danmark.Den omfattende bunadbruken i Norge forklares ofte med en ung nasjons behov for nasjonale symboler.Men nasjonaliseringen av følelsene (Elias, 1977) var et felles europeisk fenomen på 1800-tallet, og det å finne frem til og revitalisere den nasjonale kulturarven, blant annet gjennom museumsvirksomhet, var også viktig i andre land.Folkedans var dessuten et felles utgangspunkt for revitalisering av folkedrakter både i Norge, Sverige og Danmark ved inngangen til 1900-tallet.Med dette felles utgangspunktet er det interessant at dagens bruk er så ulik.Om tesen om en ung nasjons nasjonsbygging alene var forklaringen, skulle folkedrakter overhode ikke inngått i Sveriges repertoar av nasjonale symboler -som de gjør, selv om utbredelsen er mindre enn i Norge.Vi må derfor lete etter andre og flere årsaker enn behovet for nasjonsbygging og dyrking av det nasjonale felleskapet alene.Her skal vi særlig se på ett forhold som kan ha bidratt til den ulike bunad-/folkedraktbruken: Institusjonaliseringen av arbeidet med bunad/folkedrakter, herunder hvilke interessegrupper og organisasjoner som forvalter bunad-og draktkunnskapen i de respektive land, og hvilke mål og interesser disse har søkt å realisere gjennom bunad/folkedrakt-arbeidet.
Loading…
Imported from OpenAlex (CC0) — nothing here is generated.