No open-access location is known for this record yet.
No open-access location is known for this record yet.
Oppgavens utgangspunkt er den store og mangesidige debatten om de sosiale virkningene av Verdensbankens og Det internasjonale pengefondets (IMF) Structural adjustment programmes (SAP) – strukturtilpasning – i utviklingsland. Geografisk retter studiet seg mot det vestafrikanske landet Benin og dets største by, Cotonou, hvor jeg utførte et feltarbeid sommeren 2001. Oppgaven forsøker å svare på spørsmålet: ”Hvordan har SAP i Benin virket inn på levekårene til fattige husholdninger?” Tidsmessig er studiet er avgrenset til perioden 1989-2001.\n\nSiden begynnelsen av 80-årene har SAP, som er inspirert av nyliberal økonomisk teori, vært Bretton Woods-institusjonene (BWI) medisin mot den omfattende økonomiske krisen i Afrika. Denne reformpakken har endret seg fra å være rent økonomiske til å innlemme politiske krav om styrking av demokrati. Blant kritikken mot SAP hevdes det at de har gjort fattige mennesker enda mer fattige og at de rammer kvinner mest. På den andre siden hevdes det av de som arbeider i den såkalte ”uformelle sektoren”, hvorav flertallet er fattig, ikke vil rammes av SAP, fordi de befinner seg utenfor det formelle systemet. BWIs svar på kritikken har endret seg fra å avvise at fattigdommen hadde noe med den økonomiske reformdagsorden å gjøre, til å hevde at den økonomiske veksten takket være SAP ville gagne også de fattige ut fra en såkalt trickle down-teori. Men 1990-årene tok BWI kritikken på alvor, innlemmet fattigdomsbekjempelse som et mål i SAP og innførte flere tiltak, deriblant kompensasjonsprogrammer for å dempe effektene på spesielt sårbare grupper. Til tross for disse innrømmelsene, hevder BWI fortsatt at kritikken ikke tar hensyn til hva som ville ha hendt uten SAP, og at de negative sosiale effektene likegodt kan skyldes krisen forut for reformene. De hevder også at SAP medfører kortsiktige tap, men langsiktige fordeler.\n\nOppgaven forsøker å bidra til denne debatten ved å studere levekårene til fattige husholdninger ledet av salgskvinner i uformell sektor. Utvalget består av 30 kvinner som mottar småkreditt fra den franske NGO’en ECHOPPE (Echange pour l’Organisation et la Promotion des Petits Entrepreneurs). På slutten av 1980-årene var Benin et fattig militærmarxistiske diktatur som var hardt rammet av den økonomiske krisen. Etter langvarige forhandlinger med IMF, ble det første SAP iverksatt i 1989. Regjeringen oppga marxistleninismen og arrangerte en konferanse som resulterte i en demokratisk, juridisk og økonomisk fornyelse. Etter å ha innført tre SAP i løpet av 1990-årene, har Benin hatt en jevn økonomisk vekt på rundt 4 % og blitt omtalt som én av Afrikas få demokratiske suksesshistorier. Men til tross for sosiale kompensasjonstiltak under SAP og et hopp oppover på Human Develpoment Index (HDI), er Benin fremdeles blant verdens fattigste land hvor kvinnene er hardest rammet av fattigdommen. Derfor ville jeg undersøke hvorvidt landets positive økonomiske utvikling har gagnet levekårene til nettopp kvinnene og deres familier.\n \nForuten den manglende enigheten om programmenes effekter på de fattige, representerer det en metodisk utfordring å måle disse. Oppgaven tar utgangspunkt i teorier om sammenhengen mellom økonomiske reformene på makronivå og husholdningene på mikronivå ved å gå gjennom mesoplanet. Med utgangspunkt i flere teoretiske bidrag og empiriske bidrag om SAP i andre afrikanske land, måles Benins SAP via de reformene som antas å ha en betydning for husholdningenes liv (budsjettreform, institusjonell reform, handelsreform, skattereform og sosiale reformer). Deres effekter på mesonivået måles videre gjennom tre indikatorer : utviklingen i sosiale tjenester, arbeidsmarked/inntekt og priser. Velværet til de fattige på husholdningsnivå måles gjennom kvinnenes profesjonelle virksomhet, familiens matinntak, dens tilgang på helsetjenester og barnas tilgang på skoletjenester. \n\nFordi det er en stor utfordring å skille effektene av SAP fra effektene av andre variabler, identifiserer oppgaven andre faktorer som anses som viktige og forsøker å kontrollere for dem: Den økonomiske krisen forut for SAP, devalueringen av CFA-francen i 1994 og hjelpen fra ECHOPPE. Devalueringen, som vanligvis er den del av reformpakken, ble i Benins tilfelle besluttet på regionalt plan. Derfor er den skilt ut som en egen uavhengig variabel og forventes å styrke effektene av SAP. I tillegg identifiseres andre faktorer som kan bremse de eventuelt negative virkningene av SAP: De fattiges muligheter til å klare seg i kriseperioder, eventuelle fordeler de kan ha av klientilistiske bånd, samt statens innsats for å hjelpe dem (kompensasjonstiltak under SAP og andre fattigdomsprogrammer). \n\nOppgaven vitner om at det er vanskelig å trekke sikre konklusjoner om innvirkningen av SAP på makronivå. Færre husholdninger enn forventet opplevde kutt i velværet mellom første og andre fase av studiet (1989-1993), mens salget og inntektene til kvinnene overraskende gikk opp i samme periode. Mot mine forventninger kan det se ut til at systemskiftet, den økonomiske veksten og optimismen smittet over på de fattige, til tross for de massive oppsigelsene i offentlig sektor. Som forventet opplevde flere husholdninger vanskeligere tilgang på helse- og skoletjenester i samme periode på grunn av en viss prisøkning. Familier som har opplevd oppsigelser fra offentlig sektor under SAP er direkte rammet gjennom store kutt i matinntak og vanskeligere tilgang på helsetjenester. Den forventede nedgangen i salget til kvinnene viser seg først etter devalueringen og den voldsomme prisøkningen som den medførte. For de fleste familiene gjenspeiler denne nedgangen seg i deres velvære gjennom kutt i matinntak og en ytterligere forverring av tilgangen på helse- og skoletjenester. Oppgaven diskuterer hvorvidt denne nedgangen skyldes devalueringen alene. Uten å utelukke andre forklaringsfaktorer, konkluderes det med at endringene trolig skyldes en kombinasjon av langvarige effekter av SAP og devalueringen. Derfor argumenteres det at mot BWI at de negative konsekvensene av SAP kan være langvarige og at SAP ikke nødvendigvis vil skape positive effekter på lang sikt.
Loading…
Stored only when both papers are in the corpus — 0 citations exist upstream.
Papers that cite the same references — the relational fallback while embeddings are still backfilling.
Imported from OpenAlex (CC0) — nothing here is generated.