Offentlighet og strategisk kommunikasjon

Abstract

Sammendrag I de siste tiårene har kommunikasjonsmønstrene i offentligheten gått gjennom omfattende endringer. Den sterke veksten i kommunikasjonsbransjen er en av dem. Artikkelen diskuterer om Jürgen Habermas’ teori om offentligheten er forenlig med denne nye tendensen. Samtidig er Habermas’ teori revidert etter utgivelsen av Strukturwandel der Öffentlichkeit i 1962, fra en grunnleggende negativ til en grunnleggende positiv oppfatning av massemediene. Teorien blir presentert og diskutert i lys av dybdeintervjuer med kommunikasjonsmedarbeidere på høyt nivå, både i privat og offentlig sektor. Som alternativ til Habermas’ grunnleggende konsensusmodell argumenteres det for en kontradiktorisk modell, som tar hensyn til at et sterkt begrep om sannferdighet er vanskelig å anvende i sammenhenger der strategisk kommunikasjon er fremherskende. Som avslutning blir teorien om offentligheten omformulert innenfor rammen av teori om institusjoner og institusjonell endring. Nøkkelord: Habermas, offentlighet, kommunikasjonsrådgivning, kontradiktorisk modell, institusjonell endring

Cite this work

No public copy is stored for this record, so only the metadata is cited.

Stored only when both papers are in the corpus — 14 citations exist upstream.

Papers that cite the same references — the relational fallback while embeddings are still backfilling.