Da #metoo kom til Norge

Abstract

Sammendrag Denne artikkelen tar for seg potensialet for normendring mot seksuell trakassering i forbindelse med #metoo. Den argumenterer for at kampanjens brede gjennomslagskraft i Norge i stor grad skyldes medienes innledende dekning av seksuell trakassering som et arbeidslivsproblem, der diskursen resonnerte med både eksisterende lovverk og en politisk konsensus. Det høye konfliktnivået i #metoo-debatten viser derimot at spørsmålet er langt mer komplisert enn den dominerende arbeidslivsdiskursen skulle tilsi. Artikkelen benytter et begrepsapparat fra kritisk diskursanalyse (CDA) for å forklare #metoo-kampanjens gjennomslagskraft, og en teori om politisk anomi for å forklare utfordringene som gjenstår for en substansiell normendring. Den er basert på en analyse av alle medietekster i nasjonale og regionale aviser som nevner ordet «metoo» fra oktober 2017 til 15. februar 2018, i alt 2054 tekster. Ettersom analysen ble gjennomført mens #metoo-debatten fortsatt pågikk, kan ikke artikkelen si noe om langtidsvirkninger av kampanjen. Den peker imidlertid på viktige begrensninger som bør tas høyde for i videre studier av #metoo og kampen mot seksuell trakassering i Norge. Nøkkelord #metoo seksuell trakassering normendring politisk anomi kritisk diskursanalyse situasjonsanalyse

Cite this work

No public copy is stored for this record, so only the metadata is cited.

Stored only when both papers are in the corpus — 12 citations exist upstream.

Papers that cite the same references — the relational fallback while embeddings are still backfilling.