Kollektive forhandlinger for oppdragstakere?

Abstract

Nye tilknytningsformer, blant annet i den digitale plattformøkonomien, aktualiserer spørsmålet om visse oppdragstakere skal kunne forhandle tariffavtaler. Adgangen til å forhandle tariffavtaler i norsk rett er ikke skarpt avgrenset, og det er heller ikke et rent nasjonalrettslig spørsmål. Adgangen må fastlegges i lys av konkurranserettslige skranker og menneskerettsbeskyttelsen av retten til kollektive forhandlinger. Artikkelen drøfter utviklingen av relevante internasjonale regler og viser at de i større grad enn før åpner for – og taler for – en adgang til å forhandle tariffavtaler for visse oppdragstakere. Forfatteren peker på at fleksibiliteten i arbeidstakerbegrepet kan benyttes i en utvidende tolkning som omfatter gråsonetilfeller. Det argumenteres for at det vil være i tråd med arbeidstvistlovens formål, avhjelpe avgrensningsproblemer, effektivisere forhandlingsretten og derfor kunne være en hensiktsmessig tilpasning til utviklingen på arbeidsmarkedet.

Cite this work

No public copy is stored for this record, so only the metadata is cited.

Stored only when both papers are in the corpus — 3 citations exist upstream.

Papers that cite the same references — the relational fallback while embeddings are still backfilling.