Bydelsfellesskapets langsomhet: Langvarig midlertidighet og samskaping som inkluderende boligpolitikk

Abstract

I denne artikkelen undersøker vi hvilke muligheter et bydelsfellesskap vil kunne ha som boligsosialt grep. Vi tar utgangspunkt i en studie av bydelen Svartlamon i Trondheim basert på dybdeintervjuer og surveymetodikk, gjennomført i 2019 av Sosiologisk Poliklinikk, på oppdrag fra Husbanken. Bydelen er kategorisert som et byøkologisk forsøksområde med en beboermasse som rommer mennesker med økonomiske og/eller sosiale utfordringer (såkalte vanskeligstilte) og mennesker som har betydelige ressurser, og studien undersøker de sosiale mekanismene i en slik sammensatt konstellasjon. Gjennom analysen har vi identifisert fire sentrale dimensjoner for nabolagsfellesskap, alle knyttet til tid: (1) møteplasser og aktiviteter – tid til å gjøre noe sammen, (2) relasjoner og samhandling – tid til å bli sett, (3) den langsomme tida – for medvirkning og selvbestemmelse og (4) muligheten til å leie på lang sikt. I mer konseptuell forstand peker vi på hvordan Svartlamon formes sosialt av det vi kan kalle «langvarig midlertidighet», hvor beboerne får eierskap til bydelen via samskaping av miljø og aktiviteter uten at det ligger en økonomisk investeringstanke i bunnen. Tid og tempo blir sentrale aspekter i analysen, siden ulike former for langsomhet synes å være viktige for bydelens boligsosiale relevans. Selv om Svartlamon er en særegen bydel som et byøkologisk eksperiment, diskuterer vi avslutningsvis hvordan en forståelse av sosiale prosesser i bydelen er relevant for å få bedre innsikt i mulighetene for bydelsbasert integreringsarbeid mer generelt.

Cite this work

No public copy is stored for this record, so only the metadata is cited.

Stored only when both papers are in the corpus — 4 citations exist upstream.

Papers that cite the same references — the relational fallback while embeddings are still backfilling.