Profittmotiv i velferdstjenestene

Abstract

Den offentlige velferdsstaten hviler på en markedsøkonomi hvor privat fortjenestemotiv og konkurranse mellom produsenter er bredt aksepterte mekanismer for å fremme samfunnsøkonomisk effektivitet. Men når de samme virkemidlene anvendes for å frembringe flest mulig velferdstjenester for de fellesskapsressurser som settes inn, oppstår politisk strid. I denne artikkelen skal vi forsøke å forstå hvorfor et privat fortjenestemotiv er så kontroversielt og drøfte påstanden om at «velferdsprofitører» tilegner seg offentlige midler som er bevilget til tjenesteproduksjon. Data over fortjenestenivået til private kommersielle aktører innen seks tjenesteområder for årene 2015–18 blir presentert og det konkluderes med at nivåene ligger ved og i underkant av sammenliknbar virksomhet. Det er stor spredning i fortjenestenivåene mellom virksomheter, uten at dette lar seg forklare med forskjeller i arbeidskraftkostnader eller tjenestekvalitet. Til slutt gis det noen råd for hvordan private aktører kan utnyttes til å realisere det norske velferdssamfunnets målsettinger på enda bedre måter. Artikkelen bygger på det empiriske materialet som ble samlet inn til utarbeidelsen av NOU 2020: 13 Private aktører i velferdsstaten.

Cite this work

No public copy is stored for this record, so only the metadata is cited.

Stored only when both papers are in the corpus — 3 citations exist upstream.

Papers that cite the same references — the relational fallback while embeddings are still backfilling.