Paradoksale kunnskapsobjekter

Abstract

Sammendrag Når velferdsstatens tjenester skal videreutvikles, er et ofte foreslått tiltak at myndighetene trenger mer kunnskap for bedre styring. I et kunnskapssamfunn som det norske framstår dette som logisk og nødvendig. Samtidig bidrar kunnskapsinnhentingen og -lagingen til en omforming av samfunnslivet som måles. Dette er et klassisk poeng i vitenskapssosiologien, men i praksis kamuflerer kunnskapskravets tatt-for-gitt-het ofte omformingen som finner sted. Vi diskuterer hvordan dette ser ut i kommunale helse- og omsorgstjenester, hvor kvantitativ måling av tjenestekvalitet gjennom kvalitetsindikatorer er sentralt. Vi ser tydelige tegn på at «kvalitet» gjøres til en egen kunnskapsform som løsrives fra en gjengs oppfatning av kvalitet. Dette skaper dilemmaer som tjenestene må håndtere. Artikkelen illustrerer kunnskapens klassiske paradoks om at kunnskap og tvil henger tett i hop.

Cite this work

No public copy is stored for this record, so only the metadata is cited.

Stored only when both papers are in the corpus — 10 citations exist upstream.

Papers that cite the same references — the relational fallback while embeddings are still backfilling.