«Dypet i livet mitt»

Abstract

Sammendrag I denne artikkelen tar jeg utgangspunkt i en enslig mindreårig jentes erfaring med familiegjenforening som en utfordrende og vanskelig periode i livet. Jeg utforsker hvordan denne erfaringen skapes gjennom intervjuer med kommunale tjenesteytere i bofellesskap, oppfølgingstjeneste, barnevern og ledelse samt tekster i form av rutinebeskrivelser og planer som har styrende effekter for familiegjenforeningsprosessen. Jeg benytter metodiske og teoretiske innsikter fra Dorothy E. Smiths (2005) institusjonelle etnografi for å identifisere bruddlinjen, det vil si motsetningsforholdet, mellom de enslige mindreåriges behov for hjelp og støtte når familien kommer, og de institusjonelle praksisene som tvert imot bidrar til at de enslige mindreårige får mindre støtte og mer ansvar. Jeg konkluderer med at familiegjenforening er en sårbar prosess for enslige mindreårige flyktningjenter i overgangen til voksenlivet, og at denne sårbarheten blir institusjonelt forsterket av kommunale rutiner og praksiser. Nøkkelord familiegjenforening enslige mindreårige flyktningjenter kommunalt bosettingsarbeid institusjonell etnografi institusjonelle forståelser

Cite this work

No public copy is stored for this record, so only the metadata is cited.

Stored only when both papers are in the corpus — 10 citations exist upstream.

Papers that cite the same references — the relational fallback while embeddings are still backfilling.