Selvreferanse og refleksjon – Forholdet mellom teori og empiri i forskningsprosessen

Abstract

Sammendrag Det samfunnsvitenskapelige feltet preges av fragmentering. Ulike skoleretninger utvikler seg isolert fra hverandre, og det går et hovedskille mellom teoritunge og mer empiriske tradisjoner. I denne artikkelen skal vi identifisere former for faglig refleksjon som henholdsvis hemmer og fremmer utveksling på tvers av perspektiver og skoleretninger. Vitenskapelige begrep og forskningslogikker kan begrunnes på to grunnleggende forskjellige måter, enten ontologisk eller epistemologisk. Dersom begrepene begrunnes ontologisk med henvisning til vesenstrekk ved sosiale fenomener, framstår ulike skoleretninger som gjensidig utelukkende alternativer, og man setter grenser for faglig refleksjon. Dersom de i stedet begrunnes med hensyn til hvordan de skaper eller løser problemer i den empiriske analysen, får vi et grunnlag for å sammenlikne. Begreper vurderes da som mer eller mindre fruktbare, og forskningslogikkene induksjon, deduksjon, retroduksjon og abduksjon kan tilordnes ulike, men komplementære faser i forskningsprosessen. En slik epistemologisk og konstruktivistisk tilnærming viser hvordan empirisk og teoretisk analyse forutsetter hverandre som gjensidig konstituerende elementer i samfunnsanalysen.

Cite this work

No public copy is stored for this record, so only the metadata is cited.

Stored only when both papers are in the corpus — 23 citations exist upstream.

Papers that cite the same references — the relational fallback while embeddings are still backfilling.