Didaktikk – i spennet mellom klassisk formidling og performativ praksis

Abstract

Denne artikkelen argumenterer for at overgripende vitenskapsteoretiske forhold ligger til grunn for forståelser av kunst og kunnskap. En eksponent for dette synet er Martin Jay slik han klassifiserer ulike former for kunstoppfatninger med utgangspunkt i disse forståelsesformenes vesensforskjellige epistemologiske tilhørighet (Jay 1995). Å vise til nivåsammenhengen mellom epistemologi og kunnskaps- og kunstforståelse kan vel nærmest fremstå som innlysende. Likevel er det sjelden å se at dette synspunktet, som vanligvis uttrykkes på et metaplan med generelle formuleringer om nivåsammenhenger, blir fulgt opp i form av mer spesifikke analyser av de påståtte relasjonene. Derfor vil jeg i denne innledende artikkelen konkret analysere og utvikle et teoretisk rammeverk for å undersøke sammenhengen mellom kunstdidaktiske forhold og epistemologi. Intensjonen er å bidra til en drøfting av hva en didaktikk på kunstens premisser kan innebære. Avslutningsvis sees dette temanummerets øvrige artikler i tilknytning til det teoretiske rammeverket som presenteres.

Cite this work

No public copy is stored for this record, so only the metadata is cited.

Stored only when both papers are in the corpus — 34 citations exist upstream.

Papers that cite the same references — the relational fallback while embeddings are still backfilling.